Categories
Advokat

Hva er oppreisningserstatning?

Hva er oppreisningserstatning, hvilke rettigheter har du og hvordan søker du erstatning? I denne artikkelen skal ta en grundig titt på disse spørsmålene, samt hvem som har krav på å søke om erstatning. Vi gir deg all informasjon som du trenger for å ta saken din videre.

Oppreisningserstatning er en erstatningssum som du kan få ved personlig krenkelse, vold og overgrep. Skadene inkluderer både fysiske og psykiske skader. Det betyr at du kan søke oppreisningserstatning ved etterfølger som PTSD og angst.

Det er viktig at voldshandlingene kan bekreftes, og du må ha nok bevis og dokumentasjon for å kunne søke om oppreisningserstatning. Typiske dokumenter inkluderer papirer fra lege, psykolog og lignende som bekrefter saken din.

Dette kan du søke oppreisningserstatning for

Du kan søke oppreisningserstatning for psykiske og fysiske skader, det vil si «krenkelse og mislig adferd». Dette inkludere saker som tvangsekteskap, frihetsberøvelse og falske beskyldninger om å ha gjort noe straffbart. Det finnes også særregler som sier at du kan søke oppreisningserstatning for æreskrenkelser og krenkelse av privatlivets fred.

Du trenger ikke å ha fått varige skader for å kunne søke om oppreisningserstatning. Det holder at du har blitt negativt påvirket i en viss periode, og skadene du har blitt påført trenger dermed ikke å være permanente. Pårørende kan også søke oppreisningserstatning, dersom den skadelidende dør som følger av en grovt uaktsom handling.

Vilkårene for oppreisningserstatning er strenge. Skadevolder må enten ha påført skaden med vilje eller oppført seg grovt uaktsom. Oppreisningserstatningen skal være et plaster på såret for den som er utsatt for skaden og en økonomisk straff for den som utførte handlingen.

Hvor mye kan jeg få i oppreisningserstatning?

Enkelte saker har fastsatte oppreisningserstatningssummer, for eksempel 200 000 kr for drap, 125 000 kr for grovt uaktsomt drap og 150 000 kr for voldtekt. Summen blir innvilget dersom du får medhold i saken din. Det hender at disse summene blir endret i enkelte saker, avhengig av omstendighetene.

Grove saker og større grad av skyld kaller for større oppreisningssummer. Partenes forhold og alvorligheten av krenkelsen er viktige elementer når erstatningssummen blir vurdert. Den skadelidende sin opplevelse av handlingen og skadevirkning blir også vurdert, samt den økonomiske situasjonen til begge parter.

Vi må imidlertid påpeke at det skal mye til for å få høyere erstatning enn de fastsatte summene. Situasjonen vurderes i helhet for å se om det foreligger særlige grunner til å gi den skadelidende en høyere erstatningssum enn det som er normen.

Hva skal til for å få gjennomslag for oppreisningserstatning?

Skadevolder må ikke stilles til strafferettslig ansvar for at du skulle kreve oppreisningserstatning. Gjerningsmannen må nemlig være skyldig utenfor all tvil for å kunne bli straffet, mens det holder med sannsynlighetsovervekt for at du skal få oppreisning.

Vi må imidlertid påpeke at sannsynlighetsovervekten må være sterk, dersom saken er så alvorlig at den får alvorlige konsekvenser for skadevolders omdømme. Eksempler på dette inkluderer blant annet sedelighetssaker og uaktsomme drap. Du vil ikke kunne søke om oppreisningserstatning ved vanlig uaktsomhet.

Det er mulig å kreve oppreisningserstatning av et juridisk organ og ikke bare privatpersoner, for eksempel en kommune. En forutsetning for å kreve oppreisningserstatning er at det finnes en person handlet på vegne av det juridiske organet. Handlingen må være uaktsom eller forsettlig.

Hva er forskjellen mellom menerstatning og oppreisningserstatning?

Både menerstatning og oppreisingserstatning brukes for å dekke tap utover det rent økonomiske, men det er et par viktige forskjeller mellom dem. Den største forskjellen er at menerstatning brukes for alvorlige skader som følger av en ulykke, for eksempel en arbeidsulykke eller trafikkulykke. I tillegg er det kun mulig å kreve menerstatning ved en invaliditetsgrad på minst 15 %.

Du kan kreve å få eventuelle økonomiske tap dekket ved begge erstatningene, samt en oppreisningssum i tillegg. Oppreisningserstatningen skal nemlig bidra til å gjøre livet bedre eller enklere for den skadelidende, og den brukes derfor ikke utelukkende til å dekke over eventuelle økonomiske tap.

Du kan gå til sak for å kreve både menerstatning og oppreisningserstatning, så sant du har grunn til det og tilstrekkelig med dokumentasjon. Det betyr at hvis du opplever en ulykke på jobb, så kan du allikevel kreve menerstatning – selv om du tidligere i livet har fått innvilget oppreisningserstatning for en annen sak.

Hvordan søker man om oppreisningserstatning?

Det er flere måter du kan søke om oppreisningserstatning, og her skal vi ta for oss de vanligste fremgangsmåtene. Du kan i utgangspunktet velge om å søke skadevolder om erstatning eller søke til Kontoret for Voldsoffererstatning (KFV).

Det finnes både fordeler og ulemper ved å søke gjennom KFV. Fordelen er at du alltid får pengene dine, dersom saken din får medhold. Dersom skadevolder ikke har penger til å betale erstatningen, så kan det bli svært komplisert å få tak i pengene dine. Dette slipper du å måtte ta stilling til om du bruker KFV, ettersom de betaler ut penger til deg.

Ulempen er at KFV krever at du anmelder saken, samt at du har blitt utsatt for personskader. Skadelidende velger ofte å droppe anmeldelsen på grunn av frykt, noe som igjen fører til at de ikke søker om oppreisningserstatning.

Få advokathjelp for å kreve oppreisningserstatning

Det kan være ganske mye å sette seg inn i om du bestemmer deg for å kreve oppreisningserstatning på egenhånd. En god advokat vil kunne bistå deg. Dersom du søker skadevolder om oppreisning direkte, må du enten gå til sivil rettsak eller anmelde skadevolder.

En advokat vil kunne hjelpe deg med å stevne saken, samt rådføre deg om hvordan du bør gå frem for å øke sannsynligheten for å få medhold. Søknadsprosessen kan ofte bli svært krevende og vanskelig, særlig om du prøver å ta saken i egne hender. En advokat vil for de fleste være et naturlig valg.

Det kan dessuten hende at du har krav på fri rettshjelp. Du kan enten søke til Fylkesmannen eller spørre en advokat om hva du har krav på. Hvis du har krav på fri rettshjelp, betyr det at advokatkostnadene blir dekket av staten. Det kan imidlertid hende at du må betale en egenandel. Vi anbefaler at du ber om et tilbud fra ulike advokater for å få et godt overblikk over erfaring, kostnader og tjenester før du bestemmer deg.

Leave a Reply