Categories
Advokat

Hva er pasientskadeerstatning?

Det er pasientskadeloven som regulerer hva som regnes som en pasientskade, § 2 lyder:

Pasienten og andre som har lidt tap på grunn av pasientskade, har krav på erstatning når skaden skyldes;

  • a)  svikt ved ytelsen av helsehjelp, selv om ingen kan lastes,
  • b)  teknisk svikt ved apparat, redskap eller annet utstyr som er brukt ved
    ytelsen av helsehjelp,
  • c)  smitte eller infeksjon, når dette ikke i hovedsak skyldes pasientens
    tilstand eller sykdom,
  • d)  vaksinasjon, eller
  • e)  forhold som medfører ansvar for helsetjenesten eller helsepersonell
    etter alminnelige erstatningsregler.

Det vil si, at for at det skal være en pasientskade i henhold til loven, må skaden ha oppstått i tilknytning til helsevesenet og/eller utførelse av helsepersonell som utfører helsehjelp i henhold til offentlig autorisasjon eller lisens. 

Det er også essensielt at skaden oppsto i en situasjon hvor det ble gitt helsehjelp, for eksempel ved diagnostisering, behandling, veiledning, vaksinasjon, osv.

Med andre ord, om du har blitt utsatt for enten feilbehandling eller personskade som skyldes en svikt i helsetjenesten, har du i all hovedsak krav på pasientskadeerstatning.

En pasientskade kan være alt fra småskader til invaliditet, og det omfatter også i siste instans dødsfall. All medisinsk behandling omfattes som helsehjelp, og du har derfor krav på erstatning uavhengig av hvem som ga deg behandlingen.

Typiske tilfeller av pasientskader i Norge er;

  • For sent stilt diagnose som reduserer dine muligheter for å bli frisk.
  • Komplikasjoner som ikke skulle inntruffet ved tilfredsstillende behandling.
  • Medisinsk behandling som viser seg å ikke være adekvat.
  • Fødsels, -og følgeskader som kan føres tilbake til feil gjort av helsepersonell.

I denne artikkelen tar vi for oss hva pasientskadeerstatning er, og hvordan du kan ha rett til det.

Dokumenter skaden du mener har oppstått

Om du mener du er utsatt for en pasientskade bør du så raskt som mulig orientere din lege om dette. Det er meget viktig for saken din at du kan dokumentere plager å feil, du mener har oppstått så tett opp mot skadetidspunktet som mulig. Vi anbefaler å oppsøke din lege ofte slik at utviklingen i skaden din registreres i detalj. En pasientskadesak tar som regel 2 – 5 år (så lenge det ikke er behov for domstolsbehandling), og du har ansvaret for å dokumentere skaden du mener er oppstått.

Pasientskadeerstatninger er ofte komplekse prosesser, og det lønner seg i dette tilfellet å oppsøke juridisk bistand i form av en advokat som har pasientskadeerstatninger som sitt fagfelt. I så tilfellet, er det en del advokater som samarbeider, og har et stort kontaktnettverk av legespesialister som kan avdekke detaljer rundt skaden din, som igjen kan ha stor betydning for saken din. 

Hovedvilkårene knyttet til pasientskadeforsikring

For å ha rett på pasientskadeerstatning, må disse tre grunnvilkår være oppfylt.

1. Skaden må skyldes behandlingen

  • Enkelt forklart må skaden din skyldes feilbehandling. 
  • Både offentlig og privatbehandling dekkes.
  • Skaden kan være forbigående, eller varig.

Der det fremkommer at skaden skyldes grunnsykdommen/lidelsen, vil det normalt ikke være grunnlag for erstatning.
Det finnes noen få unntak, men disse er ofte så store og komplekse saker at det medfører sjeldenhetene. Om du tror din skade er en av de få unntakene, anbefaler vi å ta kontakt med advokat for videre juridisk bistand.

2. Økonomisk tap

  • Skaden må ha ført til et økonomisk tap.
  • Pasientskadeerstatning skal kompensere inntektstap, ekstrautgifter skaden fører til, samt tapt livsutfoldelse ved invaliditet (menererstatning) der det forekommer.
  • Ved dødsfall kan det gis erstatning for tap av forsørger.

Dersom skaden eller feilbehandlingen din ikke medfører et økonomisk tap, vil det ikke være grunnlag for erstatning. Pasientskadeerstatningen er ikke en erstatning for tort og svie, eller et såkalt plaster på såret for feilbehandling og skade, men er ment for å dekke gitte utgifter som skaden har medført.

Når det gjelder inntektstap og tap i forhold til invaliditet er dette ofte komplekse beregninger, som baserer seg på kalkyler det kan være vanskelig å sette seg inn i. Vi anbefaler derfor å ta kontakt med en advokat som kan bistå deg som pasient i å legge frem et estimat som dekker dine reelle inntektstap (ofte større enn man først tror). 

Når NPE (Norsk Pasientskadeerstatning) har vedkjent at ditt skadetilfelle gir rett på erstatning, dekker de advokatutgiftene knyttet til det å estimere erstatningsbeløpet.

3. Foreldelse

  • Ved mistanke om pasientskade, må du søke om pasientskadeerstatning senest tre år etter at du burde ha forstått at det er behandlingen, eller mangel på behandling, som har ført til skaden.

Som allerede nevnt i denne artikkelen anbefaler vi å starte prosessen så fort du har mistanke om at skaden din skyldes manglende, eller ikke tilstrekkelig behandling.

Det finnes også noen få unntak på foreldelsesfristen, men det hører til sjeldenhetene.

Saksgangen

Dette er normalt saksgangen i et krav om pasientskadeerstatning:

NPE tar stilling til ditt erstatningskrav

Krav om pasientskadeerstatning rettes mot Norsk Pasientskadeerstatning (NPE). Mange velger å bruke advokat når skaden meldes til NPE, da det sikrer at saken blir lagt frem i tråd med loven om pasientskadeerstatning.

NPE vil i første omgang innhente informasjon knyttet til din behandling og den eventuelle skadehendelsen. Dette vil typisk være journaler og uttalelser fra behandlingsstedet. Denne informasjonen blir deretter videresendt til én eller flere sakkyndige. Disse sakkyndige er ofte en sammensatt gruppe av legespesialister og jurister. 

De saksyndinge går nøye igjennom saksgangen og den informasjonen som er hentet inn og vurderer om det er begått feil i behandlingen, og din skade skyldes den feilen. Du vil ha anledning til å kommentere på den sakkyndige uttalelsen før NPE tar stilling til erstatningskravet. Dette kan være meget komplekse vurderinger, og mange søker ofte derfor juridisk hjelp til dette. 

NPE vil på bakgrunn av den informasjonen de får fra de sakkyndige avgjøre om du har krav på pasientskadeerstatning. Om det er tilfellet starter en ny prosess i din klagesak, nemlig den komplekse jobben med å utmåle korrekt erstatning.

Dersom NPE kommer frem til at du ikke har krav på erstatning må du vurdere om du vil klage på vedtaket. Om du ikke allerede har tatt kontakt med advokat, er dette definitivt tiden for det. Vær obs på at det er meget korte frister for klage, og det derfor haster med å få den rette juridiske bistanden.

Erstatningsutmålingen

Om NPE kommer beslutter at du har krav på erstatning, kan den grovt sett deles inn tre forskjellige erstatningsposter:

Menererstatning

  • Menerstatning beregnes kun ut fra skadens størrelse. For at du skal ha krav på menerstatning må skaden ha påført deg varig medisinsk invaliditet på minst 15%. 
  • Det er den medisinske sakkyndige som vurderer skadens invaliditetsgrad.

Påførte og fremtidige merutgifter

  • Det kan være små summer som egenandeler til medisiner og behandlinger, og det kan være større summer som utgifter til ombygging av bolig og utgifter til personlig assistent, osv.
  • Pasientskadeerstatning er ment som et supplement til andre offentlige ytelser. Det vil si at du først må benytte deg av de mulighetene for eksempel NAV gir før du kan kreve utgifter dekket av NPE.
  • Du er selv ansvarlig for å belyse alle utgifter du har som følge av skaden. Du bør derfor ta vare på alle kvitteringer, og loggføre løpende utgifter.

Påført og fremtidig inntektstap

  • Dersom skaden din medfører nedsatt arbeidsevne vil du ha krav om å få dekket inntektstapet det medfører.
  • Dette er komplekse utregninger, og følger en gitt standardisert beregningsmetode. Vi anbefaler på det sterkeste å oppsøke en advokat som kan ivareta dine rettigheter.

Når bør du ta kontakt med advokat?

Som vi har prøvd å belyse i denne artikkelen er det komplekse prosesser som bestemmer om, og i såfall hvor mye du kan vente å få i pasientskadeerstatning. Det er mulig å gå gjennom prosessen selv, men sjansen for at det da blir begått feil som kan ende opp med å koste deg dyrt er vesentlig større enn om du kontakter noen som har dette som sitt fagfelt.

Vårt absolutte råd er at kontakte advokat så fort du mistenker en skade som et resultat av feilbehandling, eller feil diagnose. Mange skadelidte kontakter selv Norsk Pasientskadeerstatning, og starter å forhandle med dem om erstatning på egen hånd.

Først når de føler at de kommer til kort kontakter de advokat. I mange tilfeller kan det da delvis være for sent, og de har godkjent forhold det kan være vanskelig å reversere.

Når NPE har gitt deg krav på erstatning bør du alltid bruke advokat for å sikre at du får riktig erstatning utmålt, det er uansett NPE som dekker disse utgiftene så her har man som skadelidende ingen nedside ved å benytte seg av advokat.

Når det er snakk om kostnader knyttet til juridisk hjelp før NPE vedkjenner en eventuell erstatning, er disse kostnadene ofte dekket av din hjem og innboforsikring.

Derfor bør man som skadelidende i disse tilfellene følge uttrykket; “Hvis du er i tvil, søk juridisk bistand!”

Leave a Reply