Vannbåren varme: En komplett guide

Vannbåren varme er en energieffektiv løsning som varmer opp tappevann og rom i boligen. Hvis du lurer på om dette kan være den rette løsningen for deg, så har du kommet til rett sted – vi svarer på alle dine spørsmål om vannbårne systemer.

Les videre for å få en komplett guide til hvordan et vannbårent system fungerer, hvem systemet passer for og hvordan du går frem for å få best pris. Ikke minst, så ser vi på hvilke oppvarmingskilder til vannbåren varme som sparer deg mest penger på sikt og reduserer energiforbruket ditt.

Hva er vannbåren varme?

Vannbåren varme er et system som varmer opp både boligen din og tappevannet ditt ved å sirkulere oppvarmet vann rundt i rør. Du får en jevn og god varme i boligen din, samt et godt inneklima. Du kan stille inn ønsket temperatur for bedre komfort, samt for å redusere energiforbruket ditt. Vannbåren varme er et miljøvennlig valg, ettersom det passer veldig godt sammen med fornybare varmekilder.

Vannbåren varme passer best til deg som skal bygge ny bolig eller renovere eksisterende bolig. Det er fordi arbeidet med å legge vannbåren varme er ganske omfattende. I tillegg til vannbåren varme, må du også montere en oppvarmingskilde som varmer opp vannet. Det vannbårne systemet alene sirkulerer kun vannet, den varmet ikke opp vannet. Du kan bruke f.eks. strøm, biokjel og varmepumper for å drifte det vannbårne anlegget.

Vannbåren varme passer best for deg som:

• Skal renovere boligen
• Bygge ny bolig
• Er plaget av astma og allergi
• Ønsker jevn varme og god komfort

Vannbåren varme er dermed en fleksibel løsning som kan øke markedsverdien på boligen din. Du kan samtidig redusere strømforbruket ved å bytte til en fornybar oppvarmingskilde. Ulempen med systemet er at investeringen kan være ganske høy for deg som bor i en relativt ny bolig og ikke ønsker å renovere. Du må ha en energibesparende oppvarmingskilde for å virkelig dra nytte av vannbåren varme.

Hvordan varmer vannbåren varme opp boligen?

Vannbåren varme gir som nevnt svært god komfort, og det er på grunn av måten systemet varmer opp boligen. Det varme vannet sirkuleres rundt i gulvene for å få deilig gulvvarme. Varmen kan også bli overført til radiatorer, samt viftekonvektorer for å spre varmen raskt i boligen.

I tillegg kan du bruke vannbåren varme til å varme opp tappevann, noe som er bra for boliger som forbruker mye varmtvann.

Hvilke varmekilder kan jeg bruke sammen med vannbåren varme?

Du har mange gode valgmuligheter til varmekilder som passer sammen med vannbåren varme. Varmekildene fås i ulike prisklasser og er tilrettelagt for forskjellige behov. Budsjett og personlig preferanse spiller derfor en stor rolle. Vi anbefaler at du bruker litt tid på å tenke over egne behov, samt tar hensyn til spesifikke forhold ved boligen din. Dyktige leverandører vil kunne hjelpe deg med å velge, hvis du ønsker nærmere veiledning.

Luft-til-vann-varmepumpe

Luft-til-vann varmepumper minner på mange måter om en vanlig luft-til-luft varmepumpe, ettersom begge utvinner energi fra luften. Denne energien blir derimot overført til det vannbårne systemet ditt ved å velge en luft-til-vann varmepumpe. Denne løsningen passer bra for deg med vannbåren varme og et energiforbruk på ca. 25 000 kWh per år.

Prisen på luft-til-vann varmepumper kan variere fra 60 000 kr til 130 000 kr, uten montering. Dersom du bor i en enebolig og har et gjennomsnittlig strømforbruk på 25 000 kWh, vil du kunne spare ca. 8800 kWh per år. Det utgjør ca. 8800 kr per år, dersom strømprisen ligger på 1 kr per kWh. Totalt utgjør det 118 000 kr i løpet av varmepumpens levetid på 15 år.

Væske-til-vann-varmepumpe

Væske-til-vann varmepumpe er en super løsning til deg med vannbåren varme i boligen din. Disse varmepumpene er svært kraftige, og de passer derfor best for dem som bruker mer enn 30 000 kWh per år. Varmepumpene henter opp energi som er lagret under bakken, det vil si fjell, sjø eller jord. Avhengig av hvor energien hentes fra, kalles varmepumpene også for bergvarmepumpe, jordvarmepumpe og sjøvarmepumpe.

Varmepumpene koster fra ca. 120 000 kr og opp, utenom montering. Monteringskostnadene kan variere. For eksempel, man må bore dypere energibrønn for å hente opp bergvarme enn jordvarme. Lokale forhold spiller også en stor rolle for totalprisen. Investeringskostnaden er høy, men du kan spare mye på strømregningen – så sant du har høyt nok energiforbruk.

La oss si at du bruker 25 000 kWh per år. I så fall vil du kunne spare 11 100 kWh per år, noe som utgjør 11 100 kr per år med en strømpris på 1 kr per kWh. Bruker du enda mer strøm enn dette, blir besparelsene større. Levetiden er normalt sett 20 år, og du vil ha spart 150 000 kr. Varmepumpene er imidlertid robuste, og de kan vare opptil 30 år. Energibrønnene varer i opptil 100 år.

Ventilasjonsvarmepumpe

En alternativ og forholdsvis rimelig løsning er ventilasjonsvarmepumper. Hvilken type ventilasjonsvarmepumpe du bør velge, avhenger av ventilasjonssystemet ditt. Dersom du skal renovere en eldre bolig med avtrekksventilasjon, så kan du bruke en avtrekksvarmepumpe. Denne varmepumpen utnytter energien fra avtrekksluften for å generere varme til det vannbårne systemet.

Prisen på en avtrekksvarmepumpe er på 70 000 kr, utenom montering. Dersom vi tar utgangspunkt i samme regnestykke med et energiforbruk på 25 000 kWh per år, vil du kunne spare 8.400 kWh per år. Det utgjør 8400 kr, dersom strømprisen ligger jevnt på 1 kr per kWh. Avtrekksvarmepumpe passer veldig bra for deg som har avtrekksventilasjon og vannbåren varme, samtidig som du har et lavt energiforbruk og en bolig med lite varmetap. 

Dersom du har balansert ventilasjon, kan du heller vurdere avkastvarmepumpe eller varmepumpegjenvinner. Disse to varmepumpene faller også under kategorien ventilasjonsvarmepumper. De gjenvinner varme fra et balansert ventilasjonsanlegg som deretter brukes til å varme opp det vannbårne systemet ditt.

Biokjel og bio-ovn med vannkappe

Biokjel og bio-ovn bruker ved eller pellets for å varme opp det vannbårne systemet ditt. Disse løsningene passer for deg som hovedsakelig bruker strøm, men du ønsker å redusere strømforbruket ditt. Biokjel og bio-ovn med kappe gir bedre komfort enn en vedovn, samtidig som de er mer miljøvennlige. Utgiftene dine vil også bli mer forutsigbare.

Bio-ovn med vannkappe er en fornybar oppvarmingskilde som passer for deg med vannbåren varme, samt et energiforbruk på 25 000 kWh eller mer. Du vil i så fall kunne spare ca. 7600 kWh per år / 7600 kr per år med strømpriser på 1 kr per kWh. Bruker du mindre energi enn dette, vil du ikke spare spesielt mye. Andre løsninger passer bedre for deg med lavt energiforbruk. Du vil imidlertid spare mer om du bruker pellets fremfor ved til bio-ovnen. Det er fordi pellets har større virkningsgrad.

Biokjel passer også best for deg med stort varmebehov. Du vil kunne spare ca. 4700 kroner med biokjel og pellets, sammenlignet med strømpriser på 1 kr per kWh og oljepriser på 1,3 kr per kWh. Prisen på biokjel uten montering varierer fra 50 000 kr til 150 000 kr, mens bio-ovn med kappe koster ca. 70 000-100 000 kr.

Solfanger og vannbåren varme

Solfanger er et godt alternativ for deg som vil investere i solkraft for å drifte det vannbårne anlegget. Solfanger produserer ikke elektrisitet på samme måte som solcellepanel – istedenfor bruker systemet solenergi til å varme opp vannet i det vannbårne systemet. Det koster ca. 60 000 kr og opp for solfanger som både varmer opp rom og tappevann. Prisen ligger på ca. 30 000 kr for en solfanger som kun varmer opp tappevann.

Lokale solforhold spiller en stor rolle for hvor mye du kan spare. Ifølge en beregning fra Enova, kan du spare ca. 7800 kr i året med en solfanger som varmer opp tappevann og rom. I Hammerfest synker tallet til ca. 4900 kr i året. Du kan helt fint kombinere solfanger med andre varmekilder til det vannbårne systemet ditt i perioder med lite sol. En god kombinasjon kan være solfanger fra vår til høst, og i vintermånedene kan du supplere med biokjel.

Hvor mye koster vannbåren varme og hvor mye kan jeg spare?

Prisen på vannbåren varme avhenger av boligens størrelse, samt om du skal renovere eller bygge nytt. En veiledende pris er 800-950 kr per kvadratmeter, dersom du skal bytte til et vannbårent system i eksisterende bolig. Regnestykket blir annerledes for deg som skal bygge ny bolig. 

Det beste du kan gjøre er å be om tilbud fra ulike leverandører, slik at de kan vurdere spesifikke forhold ved boligen din for å avgjøre hva kostnadene blir. Du bør kontakte tre leverandører for å få et godt sammenligningsgrunnlag.

Prisen på et vannbårent system vil også variere i henhold til systemløsninger og hvor mye automatisering du ønsker. Du må også ha en oppvarmingskilde som kan drifte systemet. Vi anbefaler at du setter opp et grundig budsjett som inkluderer både det vannbårne systemet og ønsket oppvarmingskilde. 

Hvor mye du kan spare på å bytte til vannbåren varme, avhenger derimot av strømforbruket ditt og hvilken oppvarmingskilde du velger. Vi har allerede gått i detalj om energibesparelser i henhold til ulike oppvarmingskilder tidligere i artikkelen, og vi gir derfor bare en praktisk og rask oversikt her:

• Ca. 11 100 kWh/11 100 kr per år med væske-til-vann varmepumpe
• Ca. 8800 kWh/8800 kr per år med luft-til-vann varmepumpe
• Ca. 8.400 kWh/8400 kr per år med avtrekksvarmepumpe
• Ca. 7600 kWh per år/7600 kr med bio-ovn med kappe
• Ca. 4700 kWh per år/4700 kr med biokjel
• Ca. 7800 kr med solfanger hvis du bor i Oslo

Få støtte til vannbåren varme fra Enova

Dersom du skal renovere og bytte oppvarmingskilde til vannbåren varme, så kan du få opptil 10 000 kr i støtte fra Enova. Du kan også få støtte til vannbåren varme når du bygger ny bolig. Støtten gjelder derimot kun for private husholdninger – det betyr at du som privatperson må starte, gjennomføre og betale for det vannbårne systemet. 

Du kan få støtte til vannbåren varme til både fritidsbolig og helårsbolig. Det finnes imidlertid krav for å få Enovatilskuddet. Du er nødt til å investere i en fornybar oppvarmingskilde samtidig med det vannbårne systemet. Det er altså ikke mulig å få støtte hvis du skal drifte den vannbårne varmen med elkjel eller fossil olje. Systemet må også være kjøpt i løpet av de siste 20 månedene, og du må bruke et registrert og sertifisert firma til installasjon.

Du kan få støtte til vannbåren varme hvis du allerede har en fornybar oppvarmingskilde, forutsatt at det vannbårne systemet utvides med minst 50 % av arealet i boligen. Støtten gis også til dem som ønsker å koble seg på fjernvarme. Støtten deles ut i etterkant. Det betyr at du må ta godt vare på fakturaer og dokumentasjon. Når det vannbårne systemet er på plass i boligen og du har betalt for anlegget, kan du søke om tilskudd ved å laste opp dokumentasjonen på Enova sine nettsider.

Enovatilskuddet øker hvis du gjennomfører flere tiltak

Du kan øke støtten ytterligere ved å gjennomføre andre energitiltak i boligen samtidig. Et av kravene til å få støtte til vannbåren varme er som sagt at du må bruke en fornybar varmekilde – de gode nyhetene er at du kan få støtte for dette. Det er imidlertid ikke alle fornybare oppvarmingskilder som kvalifiserer for støtte, og du bør derfor sjekke dette nøye i forkant.

Følgende oppvarmingskilder som kan brukes med vannbåren varme kvalifiserer for ytterligere støtte fra Enova i skrivende stund:

• Bio-ovn med kappe
• Væske-til-vann varmepumpe
• Biokjel

I tillegg kan du også få støtte til andre tiltak som reduserer energiforbruket og kan kombineres med vannbåren varme:

• Solfanger
• Akkumulatortank

Du kan altså ikke få ekstra støtte fra Enova for luft-til-vann varmepumpe og avtrekksvarmepumpe, selv om dette er fornybare oppvarmingskilder som kan brukes med vannbåren varme. Det er fordi disse to løsningene nå er godt etablert på markedet. Enovatilskudd gis kun til energitiltak som er i introduksjonsfasen.

Dersom du monterer væske-til-vann varmepumpe, akkumulatortank og vannbåren varme samtidig, kvalifiserer du for bonus fra Enova. Bonusen ligger for øyeblikket på 15 000 kr, noe som betyr at du totalt får opptil 40 000 kr i støtte. Det er imidlertid viktig å være klar over at reglene til Enova kan raskt endre seg, og du bør derfor alltid sjekke gjeldende tiltak før du innfører tiltak.