Dette driver strømprisene i Norden

Skyhøye strømregninger høst og vinter 2021 har vært veldig krevende for mange norske husstander. Strømkrisen rammer også resten av Norden og Europa hardt. Men hva er det som driver strømprisene i Norden? Hvorfor påvirkes vi av det europeiske strømmarkedet? Hvor lenge kommer den høye strømprisen til å vare?

Her får du en forklaring på hva som påvirker nordiske strømpriser og prognoser for de kommende årene.

Skyhøye strømpriser i Norden

Strømprisen i Norge har økt med 430 prosent fra høsten 2020 til høsten 2021 ifølge SSB. De høye utgiftene har forårsaket store problemer for mange husstander. Mange opplevde strømregninger på nærmere 5000 kr over julen 2021, hvor de tidligere har betalt et par tusenlapper.

“Høsten 2021 har vært spesiell. Dette er ikke den nye normalen, selv om prisen også i årene som kommer kan bli høyere enn hva snittprisen har vært de siste årene. Vi forventer at prisene gradvis vil falle til mer normale nivåer både i Norge og Europa”, sier Gunnar Løvås, konserndirektør for Kraftsystem og Marked i Statnett.

Det er ikke bare Norge som rammes av skyhøye strømpriser. Nabolandene våre Sverige, Danmark og Finland kjenner også på høye strømregninger. Senest i januar 2022 var Sverige i en strømkrise som opplevdes svært krevende for folk flest. Periodevis har strømprisene i sør i Sverige vært enda høyere enn i Sør-Norge. Dersom man også tar til betraktning lønnsforskjellene mellom Norge og Sverige, så spisser regnestykket seg enda mer.

Tett på koronapandemien med nedstengninger, opplever mange svensker at de høye strømprisene gjør hverdagen ekstra hard. Ringhals kjernekraft stanset driften, og det er mulig at atomkraftverket i Småland må stoppe driften på grunn av reparasjoner. Alt i alt, kan dette føre til enda høyere strømutgifter for svenskene i tiden som kommer.

Strømpriser i Danmark

Danmark har sluppet billigere unna enn Norge og Sverige når det gjelder strømpriser, selv om dette er i ferd med å snu. Julen 2021 sendte Danmark til og med gratis strøm over til Norge på grunn av overskudd. Årsaken skyldes overskudd av vindkraft. Dessverre så er strøm “ferskvare”, og jevnt over merker også danskene nå at strømprisene bare øker. Strømprisene mangedoblet seg fra høsten 2020 til 2021 og mange husstander ble tatt på sengen av den dramatiske prisstigningen.

Mange danske husstander har derfor kommet i økonomiske vanskeligheter, akkurat som i Norge og Sverige. I tillegg har Danmark blant de høyeste energiavgiftene i Europa. Politikerne vurderer nå å kutte eller fjerne disse avgiftene for å gjøre hverdagen litt enklere for husstandene.

Hva driver de nordiske strømprisene?

Det nordiske kraftmarkedet består hovedsakelig av vannkraft, og prisene styres dermed av nedbørsmengde. Mye nedbør betyr økt kraftproduksjon, noe som igjen fører til et overskudd som driver prisene ned. I motsatt fall får vi får lite strøm, noe som driver prisene oppover da vi må importere fra Europa.

Temperaturforholdene i Norden spiller også en stor rolle for strømprisene. Jo kaldere det er om vinteren, desto mer øker forbruket. Økt forbruk presser opp prisen, mens høye temperaturer presser ned prisen.

Tilknytning til strømmarkedet i Europa

De nordiske landene er tett koblet til resten av kontinentet, og det nordiske kraftmarkedet blir i stor grad påvirket av det som skjer i Europa. Vi sender strøm til f.eks. Tyskland, Russland og Polen. Markedsbevegelser i Europa vil dermed påvirke strømprisene i Norden. Vi importerer også kraft for å regulere nordiske vannkraftverk.

For eksempel, aktører på kraftmarkedet kjøper strøm i Tyskland om natten – ettersom strømmen er vesentlig dyrere der på dagtid. I Norden er det mulig å kjøpe kraft ganske billig på dagtid.  Kraftmarkedaktørene sender derfor tysk strøm nordover om natten, og nordisk strøm sørover på dagtid. I perioder med mye nedbør sendes det ut mye kraft døgnet rundt, mens det importeres mye kraft døgnet rundt i tørre perioder.

Samfunnsøkonomien på verdensbasis har derfor innvirkning på nordiske strømpriser. For eksempel, tyske kullkraftverk er avhengige av å kjøpe inn kull. Råstoffet er dermed ikke “gratis” på samme måte som nordisk vind- og vannkraft. Kullkraftverkene i Europa stopper opp dersom kullprisen blir altfor høy, noe som skaper etterspørsel på strøm. Det vil igjen drive opp prisene på kraftbørsen.

Utenlandskabler i regi av ACER (EUs energibyrå)

Norge ble en del av ACER i Mars 2018, og med dette ble vi i større grad koblet til det Europeiske strømmarkedet. Dette ga ikke noe særlig utslag før de seneste utenlandskablene ble ferdig.

Da ble vi i større grad koblet på det europeiske strømnettet, og enkelte kommuner (spesielt lenger sør) endte opp med strømpriser som lignet mer på Europeiske strømpriser.

Dette er en direkte årsak av at strøm sendes frem og tilbake mellom Norge og EU, og når vi i Norge har overskudd vil dette selges til utlandet i stedet for å presse strømmprisene markant ned i Norge.

Norge har tidligere vært helt selvforsynt med elektrisitet store deler av året gjennom vannkraft i tillegg til å ha store overskudd i perioder.

Nå selges dette i større grad til utlandet, og vi igjen kjøper også strøm derfra når de har overskudd. Dette har også litt med regler i forhold til grønn energi og utslipp (Vi har mye grønn energi i form av vannkraft, mens resten av EU har lite).

Derfor er nordiske strømpriser så høye akkurat nå

Nordiske strømpriser er svært høye akkurat nå av flere ulike grunner. For det første, så har tilgang til vann vært nærmere 20 % mindre enn normalen. Vi har også fått to nye strømkabler som går ut til resten av Europa. Akkurat nå fører de nye kablene til økte priser. 

På sikt skal kablene imidlertid føre til reduserte priser om vinteren når Norge mangler vanntilgang. Vi må imidlertid anta at strømprisen vil øke med 3-5 øre per kilowattime i noen år fremover på grunn av kablene. NVE har imidlertid satt opp et regnestykke som viser at norske strømpriser ville ha vært 2-3 ganger høyere uten kabler, selv ved normal nedbør.

“Uten handelsmuligheten ville strømprisen variert mye mer og vært vesentlig høyere på vinteren når forbruket er høyest. Risikoen for å gå tom for vann og ikke kunne importere strøm ville presset kraftprisen opp selv i år med normale nedbørsmengder. Samtidig ville faren for flom vært høyere enn i dag”, forteller seniorrådgiver Gudmund Bartnes i Norges vassdrags- og energidirektorat.

Samtidig har resten av Europa også vært i strømkriser. Flere kjernekraftverk og kullkraftverk stengte ned, noe som reduserte tilgangen til kraft. Europeisk kraft er avhengig av fossil energiproduksjon, og lave gasslagre har ført til høyere gasspriser. Gassprisen ble faktisk nesten firedoblet. 

I tillegg har det vært dårlig med tilgang til flytende naturgass. Prisen på kull har skutt til værs, mens CO2-kvoten ble doblet. Ettersom strømprisen i Norden er så tett knyttet opp mot det europeiske kraftmarkedet, har alt dette resultert i skyhøye regninger.

Strømforbruk øker raskere enn produksjonen

NVE har anslått at strømforbruket i Norge kommer til å øke fra 139 TWh til 158 TWh over de neste fem årene. Dersom dette blir riktig, vil forbruksveksten være den største blant de nordiske landene. Årsaken til dette er blant annet industriutbygging og elektrifisering av datasentre og olje- og gassektor.

“Det er tydelig at det vil være behov for mer kraftproduksjon for å nå de målene som er satt for elektrifisering og etablering av ny industri i Norge”, forklarer konserndirektør Gunnar Løvås. Han legger til at kraftproduksjonen likevel kommer til å øke mer enn i dag. Blant annet vil ny vindkraft i Sverige bidra til å balansere nordiske strømpriser.

Kommer de høye nordiske strømprisene til å vare?

På sikt skal de nye strømkablene til Europa føre til lavere kraftpriser om vinteren. Det er lite trolig at vi får tilbake de billige strømprisene som vi har vært vant til – særlig med tanke på at kraftforbruket bare vokser. 

Strømprisen i Norden kommer derfor til å øke sammenlignet med 2020 og tidligere år, men prisen kommer likevel ikke til å være så dramatisk som i 2021.