Fordeling av arv: Se dine rettigheter

Arveoppgjør kan ofte være en kompleks og følelsesladet prosess. Mange har spørsmål rundt fordeling av arv og hvilke rettigheter de har. Enten du står midt i et oppgjør eller planlegger fremtiden, bør du sette deg grundig inn i hva lovverket sier om arverettigheter. Og nettopp dette skal vi hjelpe deg med her i denne artikkelen.

Grunnleggende om arverett som du bør vite om

Høres ordene “arv” og “arveoppgjør” ut som fremmedspråk for deg? Du er ikke alene! Det kan være mange begreper, regler og juridiske formuleringer som virker komplekse og forvirrende. Det å ha en solid forståelse av grunnleggende begreper i arveloven vil gjøre det enklere for deg å forstå hvilke rettigheter du har.

La oss ta en rask titt på det aller viktigste:

• Arverett: Dette er rettsreglene som bestemmer hvordan formuen til en person skal fordeles når vedkommende dør. Det er i hovedsak arveloven som styrer dette i Norge.
• Arv: Dette er det du mottar etter en person som har gått bort. Arven kan bestå av penger, eiendom, gjenstander og gjeld.
• Arveoppgjør: Dette er prosessen der man fordeler avdødes formue til de som skal arve. Arveoppgjøret kan være enkelt hvis det bare er én arving, men kan også bli mer komplisert med flere arvinger.
• Testamente: Dette er et dokument hvor noen bestemmer hvordan deres formue skal fordeles etter deres død. Arveloven beskytter rettighetene til nære relasjoner, og det er kun en viss del av verdiene som kan disponeres fritt i testamentet.
• Uskifte: Hvis ektefellen eller samboeren din dør, kan du som gjenlevende velge å sitte i uskifte. Det betyr at du ikke deler arven med barna med én gang, og du beholder hele formuen selv inntil du dør.
• Skifte: Dette er prosessen der arven blir fordelt mellom arvingene. Skifte kan skje privat eller offentlig med en bobestyrer som hjelper til med fordelingen.

Fordeling av arv: dine rettigheter som ektefelle

Det er arveloven som er den viktigste loven når det gjelder arv og arveoppgjør. Den bestemmer hvordan verdiene skal fordeles hvis det ikke finnes et testamente. Loven beskytter også arverettighetene til nære familiemedlemmer som barn og ektefeller. Dermed vil de alltid få en viss del av arven – uavhengig av hva testamentet sier.

Når det kommer til fordeling av arv, avhenger rettighetene dine av din relasjon til arvelater. Hvis det ikke finnes et testamente, vil arven fordeles i henhold til arvelovens bestemmelser. Dette betyr at arven først og fremst går til eventuelle barn og ektefellen, fremfor foreldre, søsken og deres etterkommere.

Arverettighetene til ektefeller, samboere med felles barn og arvelaters barn er beskyttet av loven. Ektefeller har ifølge arveloven rett til en fjerdedel av arven eller 4G (fire ganger grunnbeløpet i folketrygden). 4G er minstearven til ektefeller. Hvis det er barn i bildet, skal resten av arven deles likt mellom dem. Samboere med felles barn har de samme rettighetene. 

Ektefellens rett til å sitte i uskiftet bo

Ektefeller og samboere med felles barn kan ha krav på å sitte i uskiftet bo. Den gjenlevende velger da å beholde kontrollen over avdødes eiendeler, fremfor å dele dem med felles barn umiddelbart etter dødsfallet. Dette gir den gjenlevende ektefellen rett til å disponere over avdødes formue som om han eller hun var eieren.

Dette kan være en nyttig løsning for den gjenlevende ektefellen, spesielt hvis det er snakk om felles bolig eller andre eiendeler som ektefellen ønsker å beholde. Det er imidlertid viktig å merke seg at det å sitte i uskiftet bo også innebærer at man overtar ansvaret for eventuell gjeld fra den avdøde. 

Særkullsbarn kan kreve å få sin del av arven umiddelbart. Det er kun ektefeller og samboere med felles barn som automatisk har rett til å sitte i uskiftet bo under arveloven.

Barnas arverettigheter og pliktdelsarv

Barna får enten resterende verdier etter at ektefellen har fått sitt eller pliktdelsarven som skal tilsvare 15G. Pliktdelsarv er arven som adoptivbarn, felles barn og særkullsbarn har krav på under arveloven. Særkullsbarn vil si barn som arvelater har med noen andre enn ektefellen, for eksempel fra tidligere ekteskap. Barna får sin arv etter at ektefellen eller samboeren har fått sin del.

Men hva skjer hvis avdøde hadde gjeld? Gjelden vil først bli betalt fra boet før arven fordeles. Hvis det ikke er nok midler i boet til å dekke gjelden, trenger du ikke å bekymre deg for å måtte dekke den selv som arving. Arvinger er nemlig ikke ansvarlige for å betale resten, med mindre de velger å ta over gjelden frivillig (for eksempel ved overtakelse av bolig med gjeld).

Dine rettigheter som arvelater

Den mest effektive måten å sikre at dine ønsker blir fulgt når arven skal fordeles er ved å skrive et testamente. Arveloven sikrer som sagt at ektefellen og barna skal ha en viss del av arven. Utover det, har arvelater rett til å bestemme hvordan resterende verdier skal fordeles ved å skrive testamente.

Du kan velge å gi mer til ett av barna, for eksempel hvis det andre barnet allerede har fått forskudd på arv eller mottatt andre store verdier. Du kan også bestemme at spesielle gjenstander skal gå til bestemte personer. Det er viktig å ha en åpen og ærlig samtale med dine nærmeste om hvordan du vil fordele verdiene for å unngå eventuelle arvekonflikter.

Det er imidlertid noen begrensninger på hva du kan bestemme i et testamente. Ektefellen har krav på sin minstearv og barna skal ha sin pliktdelsarv. Verdiene dine må derfor overstige arverettighetene til dine nærmeste pårørende for at du skal kunne fordele deler av arven etter egne ønsker.

Fordeling av arv: dine rettigheter som samboer

Det er spesielt viktig å skrive testamente for å sikre arverettighetene til samboeren din. Dersom dere ikke har felles barn, har ikke samboer automatisk krav på arv i henhold til arveloven. Dette kan bli komplisert og vanskelig for den gjenlevende. For eksempel, en felles bolig vil inngå i boet etter avdøde. Eierandelen til den avdøde vil da gå videre til arvingene.

Samboere uten felles barn kan tilgodese hverandre i testamentet for å sikre hverandres rettigheter. Samboere kan på den måten ha krav på minst 4G i arv. Samboere kan motta større verdier enn dette, men eventuelle barn etter arvelater har likevel krav på sin pliktdelsarv. Hvis en gjenlevende samboer (uten felles barn) ønsker å sitte i uskiftet bo, må det fastsettes i testamentet og arvelaters barn må godkjenne det.

Slik foregår arvefordelingen

Arvingene kan velge mellom privat og offentlig skifte ved å sende inn et skjema. Deretter utstedes det en skifteattest til arvingene. Enkelt forklart, skifte betyr å dele arven etter den avdøde. Det er arvingene som selv tar ansvar for fordelingen ved å velge privat skifte. Dette er vanlig når det er enighet mellom arvingene og boet er relativt enkelt å håndtere.

Hvis arvingene velger privat skifte, overtar de både verdier og gjeld. Vi anbefaler derfor å undersøke hvor mye gjeld den avdøde har aller først. Hvis gjelden er større enn verdiene, kan man la retten bestemme hva som skal skje. Arvinger trenger altså ikke å overta ansvar for gjelden.

I teorien skal man kunne finne informasjon om eventuell gjeld i selvangivelsen, men det kan likevel finnes kreditorer som ikke er oppført der. Det kan være smart å utstede et såkalt proklama. Da har alle kreditorer en frist på seks uker til å melde seg, ellers frafaller gjelden. Det er imidlertid viktig å merke seg at pantesikrede krav, skatter og avgifter ikke frafaller etter de seks ukene.

Hvis arvingene ikke blir enige, boet er komplekst eller man ikke vet hvor mye gjeld den avdøde har, kan det være nødvendig med et offentlig skifte. En bobestyrer (ofte en advokat) blir utnevnt av retten til å håndtere arvefordelingen. Bobestyreren er ansvarlig for å administrere avdødes bo, betale gjeld, og fordele arv i henhold til arveloven eller et eventuelt testamente.

Fortsatt usikker på dine rettigheter ved fordeling av arv?

Trenger du videre rådgivning angående dine rettigheter ved fordeling av arv? Det er helt normalt – arverett kan være et komplekst felt med mange regler og juridiske formuleringer. Ikke minst, det kan være mange hensyn å ta for å unngå arvekonflikter innad i familien. En advokat som spesialiserer seg på arverett kan i så fall være en uvurderlig ressurs. 

Advokaten kan hjelpe deg med å forstå og tolke arveloven, guide deg gjennom arveoppgjøret og sikre at dine rettigheter blir ivaretatt. En advokat kan også bistå med å skrive testamente eller hjelpe med å løse eventuelle konflikter som kan oppstå mellom arvingene.

Vi anbefaler å bruke tjenester på nett for å innhente tilbud fra ulike advokater som spesialiserer seg på arv og arveoppgjør. Dette er en effektiv måte å sammenligne priser, og du finner enkelt frem til en advokat som passer for dine behov og ditt budsjett. Tilbudene er gratis og uforpliktende. Selv om arverett kan virke overveldende, trenger du ikke å streve med lovverket alene. 

Med riktig hjelp kan du trygt komme deg gjennom arveoppgjøret og sørge for at dine rettigheter blir godt ivaretatt.