Fordeling av arv mellom søsken: Se dine rettigheter

Fordeling av arv etter foreldre mellom søsken kan være en komplisert affære. Det er viktig å ha en god forståelse av arveloven og hvordan oppgjøret foregår av flere grunner. Noen ganger kan det hjelpe søsknene med å unngå konflikter og misforståelser i en allerede emosjonell tid. 

Andre ganger er det arvelater som ønsker å planlegge fremtiden ved å skrive et testamente med sine ønsker for hvordan arven skal fordeles mellom barna. I denne artikkelen tar vi for oss alt fra likedelingsprinsippet til pliktdelsarv. Vi gir deg også noen praktiske eksempler og diskuterer hvordan man best kan håndtere eventuelle uenigheter som kan oppstå.

Vi vet hvor vanskelig det kan være å finne ut av dette på egen hånd. Så sett deg godt til rette, og la oss sammen se nærmere på dette viktige, men sensitive temaet.

Grunnleggende rettigheter for søsken i arveloven

Hvis du noen gang har delt en sjokoladeplate med søsknene dine, er du allerede kjent med prinsippet “likedeling”. Når det kommer til fordeling av arv etter foreldre, opererer norsk arvelov med det samme prinsippet blant livsarvinger. Livsarvinger vil si arvelaters barn. Hvis barna er avdøde, er det eventuelle barnebarn som er livsarvinger.

Hvis det ikke foreligger et testamente som sier noe annerledes, skal livsarvingene få like mye i arv hver. Arvelater kan skjevfordele mellom barna i testamentet, så lenge det ikke går utover pliktdelsarven. Pliktdelsarven er den delen av arven som barn har krav på etter sine foreldre under arveloven. Den kan ikke testamenteres bort.

Pliktdelsarven utgjør i dag enten to tredjedeler av arven eller 15G (15 ganger grunnbeløpet). Felles barn, adoptivbarn og særkullsbarn har krav på pliktdelsarv. Særkullsbarn vil si barn som arvelater har med andre enn gjenlevende samboer eller ektefelle. Ektefeller eller samboere med felles barn har krav på enten en fjerdedel eller 4G i minstearv. Arven fordeles mellom søsknene etter at ektefelle/samboer har fått sin del av arven.

Vi bør også nevne at den gjenlevende ektefellen kan ha krav til å sitte i uskiftet bo. I så fall utsettes arveoppgjøret til etter at begge ektefeller er avdøde. Særkullsbarn kan imidlertid kreve arven sin umiddelbart og må gi sitt samtykke til at den gjenlevende får sitte i uskiftet bo.

Friarv utgjør den delen av arven som arvelater kan disponere fritt, forutsatt at ektefelle og barn får det de har krav på. Det må være tilstrekkelig med verdier til at en eventuell partner kan få 4G og alle barna kan få 15G. Det som er igjen kan arvelater testamentere vekk etter egne ønsker. Dermed er det ikke gitt at arven fordeles helt likt mellom søsken.

Kort om arv fra søsken

Havnet du på denne artikkelen på jakt etter informasjon om arv etter søsken? I så fall kan vi nevne kort at søsken kun har krav på arv så lenge den avdøde ikke har foreldre som lever, livsarvinger eller en gjenlevende ektefelle. Hvis foreldrene lever og den avdøde ikke har partner eller barn, er det foreldrene som arver. 

Dersom den ene forelderen er død, så går halvparten til den gjenlevende forelderen. Den andre halvparten går til den avdøde foreldrenes barn, altså søsknene. Arveretten til søsken er ikke beskyttet av loven. Det betyr at den avdøde kan ha testamentert vekk formuen sin til andre. 

På samme måte kan man opprette et testamente som tilgodeser arv til sine søsken, så lenge man har tilstrekkelige verdier til det etter at en eventuell ektefelle og/eller barn har fått sitt. Vi vil nå fokusere på fordeling av arv etter foreldre mellom søsken i resten av denne guiden.

Eksempler på fordeling av arv etter foreldre mellom søsken

La oss ta for oss noen eksempler på fordeling av arv etter foreldre mellom søsken. La oss si at en mor har etterlatt seg en arv på 900 000 kroner etter at all gjeld er trukket fra. Hun har tre barn, men ingen gjenlevende ektefelle. I dette tilfellet vil hvert barn motta en tredjedel av arven hver, det vil si 300 000 kroner hver. 

Hvis hun hadde hatt en gjenlevende ektefelle eller samboer med felles barn, så skulle han eller hun først fått en fjerdedel før resterende beløp ble fordelt mellom barna. Det ville uansett ikke vært nok midler til at moren kunne testamentere vekk deler av arven til andre eller skjevfordele mellom barna.

Hvis verdiene er på seks millioner etter at gjeld er trukket fra og det ikke fantes en gjenlevende ektefelle, ville hvert av barna fått ca. to millioner hver. 15G utgjør ca. 1,5 millioner. I dette tilfellet kunne moren ha skrevet testamente der hvert av de tre barna fikk pliktdelsarven på totalt 4,5 millioner. Deretter kunne hun ha testamentert bort resterende 1,5 millioner etter egne ønsker.

Noen ganger kan foreldre ønske å skjevfordele arven til barna sine i testamentet. Det kan være flere grunner til dette. Ett av barna kan ha mottatt forskudd på arv eller større verdier i gave mens forelderen var i livet. Man er ikke pliktig til å oppgi årsaken i testamentet, men man kan unngå potensielle konflikter i søskenflokken ved å gjøre det likevel.

Hva skjer ved uenighet og arvekonflikt?

Uenigheter og konflikter om arv kan være en utfordrende situasjon for mange familier. Gamle uenigheter eller misforståelser kan lett komme til overflaten. Det gjelder spesielt i tilfeller der et av søsknene har mottatt forskudd på arv fra foreldrene og de andre ikke. Arvekonflikt kan også oppstå dersom søsknene synes at testamentet er urettferdig.

Det krever mye takt og omtanke når man skal håndtere slike konflikter. Mye kan unngås ved å ta vanskelige samtaler på forhånd før man skriver testamente. Alle involverte parter bør få muligheten til å uttrykke sine følelser, bekymringer og forventninger om arvefordelingen. Det kan være hjelpsomt å ha en nøytral tredjepart til stede, for eksempel en advokat.

Hvis konflikten vedvarer, kan det være nødvendig å søke juridisk rådgivning. En advokat med erfaring i arverett kan gi søsknene veiledning, basert på de spesifikke omstendighetene. Advokaten kan dermed hjelpe familien med å forstå deres rettigheter og plikter under loven.

Fordeler med å ha et testamente

Det å ha et testamente kan forebygge konflikter og sikre rettferdig fordeling av arv etter foreldre mellom søsken. Ved å uttrykke dine ønsker tydelig i et testamente, gir du en klar veiledning om hvordan eiendelene dine skal fordeles etter din bortgang. Du kan sørge for at dine eiendeler blir fordelt på en måte du anser som rettferdig og i tråd med dine ønsker.

Det er imidlertid viktig å snakke med arvingene dine før du skriver det, slik at alle er inneforstått med hvorfor du har fordelt arven på denne måten. En advokat kan gi deg verdifulle råd og hjelpe deg med å tolke lovverket. Da kan du være sikker på at alt blir håndtert riktig.

Det er relativt enkelt å skrive et testamente, men det er viktig å følge visse juridiske retningslinjer. Når testamentet er skrevet, må det signeres i nærvær av to vitner.  Husk at det er viktig å oppdatere testamentet hvis det skjer store endringer i livet ditt. På denne måten kan du være trygg på at testamentet alltid gjenspeiler dine nåværende ønsker.

Slik fordeles arv etter foreldre mellom søsken

Et skikkelig arveoppgjør er viktig for å sikre at alle som har krav på arv får det de skal ha. Det innebærer å få en fullstendig oversikt over hva den avdøde eide og skyldte, vurdere verdien av eiendelene, betale eventuell gjeld og skatt og fordele resten av eiendelene mellom arvingene.

Forutsatt at en eventuell gjenlevende partner ikke skal sitte i uskiftet bo, så må søsknene bestemme seg for privat eller offentlig skifte når arven skal fordeles. En eller flere av arvingene kan be om offentlig skifte. Offentlig skifte vil si at retten oppnevner en bostyrer som skal fordele arven. Dette kan være lurt i tilfeller der det oppstår konflikt eller foreldrene etterlater seg høy gjeld.

Hvis dere ønsker privat skifte, betyr det at dere overtar boet med både gjeld og verdier. Deretter må dere selv fordele arven i henhold til arveloven, samt den avdødes testamente. Ettersom dere også overtar gjelden, er det viktig at dere undersøker nøyaktig hvor mye gjeld forelderen har først. Noen ganger kan man i realiteten kun arve gjeld og ingen verdier.

Dere kan sjekke gjeld ved å se etter i foreldrenes selvangivelse. Det er imidlertid ikke alltid at alle kreditorer står oppført der. Vi anbefaler derfor å be retten om å utstede proklama. Kreditorer har da en frist på seks uker til å melde seg, ellers frafaller kravene. Først når dette er gjort bør man takke ja til privat skifte, fremfor offentlig skifte.

All gjeld skal nedbetales og trekkes fra før man fordeler resterende verdier mellom arvingene. Gjenlevende ektefelle eller samboer skal som sagt ha sin del før søsknene kan fordele arven mellom seg. Man må også bestemme seg for om man skal selge eventuelle boliger eller om en av søsknene skal kjøpe ut de andre.

Konklusjon: viktig å vite om fordeling av arv mellom søsken

Fordeling av arv mellom søsken kan være følelsesmessig og utfordrende. Det er likevel mulig å håndtere konflikter og sikre en rettferdig fordeling av arven. Barnas arverettigheter er beskyttet av lovverket, selv om foreldrene har skrevet testamente. Det er likevel viktig at alle søsken får uttrykke sine bekymringer, slik at de kan føle seg hørt. En klar forståelse av både testamentet og arveloven kan hjelpe til med å redusere potensielle konflikter.

Noen ganger kan det likevel være nødvendig å søke profesjonell hjelp av en dyktig advokat som spesialiserer seg på arv og arveoppgjør. Selv om arvefordeling kan være vanskelig, er det også en mulighet for å vokse som familie og styrke båndene mellom søsken. Med riktig tilnærming og støtte, kan dere komme dere gjennom denne prosessen på en måte som er rettferdig og respektfull for alle involverte.