Arv og arveoppgjør: Disse reglene gjelder

Når et familiemedlem går bort eller du skal skrive testamente, kan det å navigere i arv og arveoppgjør ofte virke som en skremmende prosess. Dette er komplekse emner, ofte innhyllet i mange lag av juridisk terminologi og prosedyrer. Dessverre kan det fort oppstå konflikter når arven skal fordeles og man sliter med å forstå lovverket.

– Arveloven angår oss alle. Den nye loven gir oss moderne og oppdaterte regler i et språk som er enklere å forstå, fortalte daværende justis- og beredskapsminister Monica Mæland (H) i en pressemelding og i forbindelse med oppdaterte regler i arveloven.

Det å forstå hvordan disse reglene fungerer er avgjørende for en rettferdig, lovlig og ikke minst konfliktfri fordeling av eiendeler. I denne artikkelen forklarer vi de viktigste reglene rundt arv og arveoppgjør, slik at du kan føle deg trygg på at du forstår de grunnleggende prinsippene.

Grunnleggende om arv og arveoppgjør

Det er arveloven som styrer hvordan arv skal fordeles her i Norge. Arveloven sikrer at nærmeste familie (ektefelle, registrert partner, barn og foreldre) er beskyttet og har rett på en del av arven – selv om det finnes et testament som sier noe annet. Det er likevel viktig å merke seg at det er rom for å disponere verdier i testamentet, så lenge alle har fått det de har krav på først.

Når vi snakker om arv, hører vi ofte om begreper som legalarv, testamentarv og uskifte. Men hva betyr disse begrepene egentlig? Legalarv refererer til den delen av arven som er bestemt av loven. Dette er arven som automatisk går til de nærmeste pårørende, for eksempel barn og ektefeller. Denne retten til arv som enkelte pårørende har, blir kalt for pliktdelsarv.

Testamentarv er derimot den delen av arven som fastsettes i avdødes testament. Denne arven kan fordeles fritt til hvem som helst, så lenge den ikke krenker pliktdelsarven som beskytter barnas rettigheter. Ektefelle har også krav på minstearv, og samboere kan i enkelte tilfeller også kreve en del av arven.

Uskifte er en ordning som gir gjenlevende ektefelle eller samboer rett til å utsette arveoppgjøret etter den avdøde. Det er imidlertid ikke alltid man har krav på å sitte i uskiftet bo, noe som vi skal se nærmere på senere i artikkelen.

Dette har ektefelle krav på ved arveoppgjør

Hvem har egentlig rett på arv og hvor mye kan de kreve under arveoppgjøret? Ifølge arveloven i Norge, er det flere personer som automatisk har krav på en del av arven. Disse inkluderer ektefeller, barn og i enkelte tilfeller samboere. Samboere med felles barn eller som venter barn har også krav på minstearv og uskifte på samme måte som ektefeller.

Ektefeller har krav på ¼ av verdiene, dersom den avdøde hadde livsarvinger. Livsarvinger vil si barn. Hvis barna har gått bort, er det barnas etterkommere igjen som regnes som livsarvinger. Avdøde kan redusere arven i testamentet, så lenge ektefellen mottar minst 4 ganger grunnbeløpet (G). 

Den gjenlevende ektefellen har krav på minstearven før barnas arv fordeles. Ektefellen har også krav til å sitte i uskiftet bo, selv ved felles barn. Hvis avdøde har barn med andre partnere (særkullsbarn), kan disse barna kreve å få sin del av arven umiddelbart. Gjenlevende ektefelle må da be om samtykke til uskifte.

Hvis avdøde ikke har barn, har ektefelle krav på halvparten av verdiene. Resterende verdier skal gå til foreldre og/eller søsken. Dersom ektefellen gir sitt samtykke, kan arven reduseres til 6G i testamentet. Hvis avdøde ikke hadde søsken, barn eller foreldre, vil ektefellen arve alt.

Pliktdelsarven beskytter barnas rett på arv

Felles barn, adoptivbarn og særkullsbarn har krav på pliktdelsarv. Pliktdelsarven utgjør 15G per barn og fordeles etter at ektefellen har fått sin minstearv. Dersom det gjenstår verdier etter at ektefelle og livsarvinger har mottatt det de har krav på, kan dette testamenteres bort. Hvis ikke, fordeles resterende verdier til livsarvingene.

15G utgjør ca. 1,5 millioner kroner i dag. La oss se på et eksempel. Avdøde etterlater seg verdier som tilsvarer 4,5 millioner kroner, og disse verdiene skal fordeles på ektefelle og to barn. Hvis det ikke finnes et testamente, skal ektefellen ha en fjerdedel av arven. Resterende beløp fordeles mellom barna.

Hvis avdøde har skrevet testamente, så har ektefelle krav på 4G / 400 000 kr. Barna skal ha 15G hver, noe som totalt blir ca. 3 millioner kroner. Avdøde hadde krav på å fordele resterende beløp fritt i testamentet sitt. Barna kan arve alt etter avdøde, så sant det ikke finnes et testamente eller ektefelle/samboer med krav på arv.

Disponer deler av arv og arveoppgjør fritt med et testamente

Et testament gir deg muligheten til å bestemme over en del av formuen din, utover det som loven automatisk fordeler. Det gir deg også muligheten til å gi arv til personer utenfor familien eller til organisasjoner og stiftelser som du ønsker å støtte. 

– Arv og testament er et følsomt tema for mange, og noe som i for liten grad snakkes om før det eventuelt krangles om i et arveoppgjør, forteller ekspert på arverett Jacob Winderen Lindegaard, i Kvale Advokatfirma i en pressemelding. 

Han legger til:

– Nordmenn har en følelse av at pliktdelsarven ivaretar arvingene godt, og at ingen kan gjøres arveløse. Allikevel har vi eksempler på at livsarvinger mener at de har blitt gjort arveløse dersom de «bare» mottar pliktdelsarven, spesielt når store verdier er involvert. Hvis slike omdisponeringer ikke har vært snakket om i familien kan det ofte føre til uforutsette utfordringer og tvister i forbindelse med det endelige arveoppgjøret, selv om det også har vært fordelt store verdier i levende live.

Likevel kan testamentet føre til konflikter ved arv og arveoppgjør, hvis du ikke kommuniserer ønskene dine tydelig med dine pårørende. Det gjelder spesielt hvis du ønsker skjevfordeling mellom barna. Konflikter kan også oppstå hvis ett av barna har mottatt forskudd på arv, uten en skriftlig og formell avtale som alle kjenner til.

– Når det er snakk om fordeling av verdier, blir det alltid diskusjoner. Ønsker dere å unngå konflikter i familien, er det viktig å snakke sammen. Og enda viktigere, få det ned skriftlig, sier forbrukerøkonom i DNB Silje Sandmæl.

Så, hvordan oppretter man et gyldig testament? Ifølge norsk lov, må testamentet være skriftlig og signeres av to vitner. Vitnene må være over 18 år, og de skal ikke være i nær familie med testator (den som lager testamentet). Testator må være over 18 år og være ved full sans og samling når testamentet lages.

Et testament kan endres eller trekkes tilbake når som helst, så lenge testator er i stand til å forstå betydningen av det han eller hun gjør. Det kan være lurt å oppbevare testamentet et sikkert sted og informere en betrodd person om hvor det er. Det å lage et testament kan virke som en stor oppgave, men det er en viktig del av å planlegge for fremtiden. 

Med et testamente kan du sikre at dine ønsker blir respektert, og at dine kjære blir tatt vare på etter din bortgang.

Slik foregår arveoppgjør og skifte

Arveoppgjør er prosessen der avdødes eiendeler blir fordelt mellom arvingene. Etter at legen sender dødsattest til tingretten, vil retten sende ut “Melding om dødsfall” til arvingene. Samtidig sendes det også ut to skjemaer, “Erklæring om privat skifte av dødsbo” og “Melding om uskiftet bo”, der dette er aktuelt. 

Arvingene fyller ut ett av skjemaene i henhold til hvordan de blir enige om å utføre skiftet. Skifte er prosessen der avdødes eiendeler blir fordelt mellom arvingene. Det er arvingene selv som står for fordelingen av arven ved privat skifte. Da overtar arvingene både boet og eventuelle gjeldsforpliktelser. 

Man bør skaffe seg oversikt over verdier og gjeld før man bestemmer seg for å overta boet. Du kan finne denne informasjonen i selvangivelsen til den avdøde, samt utstede proklama. Proklama vil si at eventuelle kreditorer må melde seg innen en gitt frist, ellers frafaller kravene deres.

Hvis det er uenighet mellom arvingene eller man ikke klarer å skaffe god nok oversikt over verdier og gjeld, kan det være nødvendig med et offentlig skifte. En eller flere av arvinger kan sende begjæring til tingretten. Retten oppnevner deretter en egnet advokat til bostyrer. Advokatsalæret trekkes fra arven.

Uskifte er derimot en ordning som gir gjenlevende ektefelle eller samboer rett til å utsette fordelingen av arven, noe som vi allerede har diskutert. Ved uskifte beholder den gjenlevende kontrollen over boet, men kan ikke foreta større disposisjoner uten samtykke fra de øvrige arvingene.

Få profesjonell bistand ved arv og arveoppgjør

Vi vet at det å navigere i arv og arveoppgjør kan være en krevende oppgave. Vi håper imidlertid at denne artikkelen har hjulpet deg til å forstå de grunnleggende reglene og prosessene. Husk at det kan være lurt å få profesjonell hjelp hvis du føler deg overveldet. 

Advokater, økonomiske rådgivere og andre eksperter kan gi deg verdifull veiledning og støtte gjennom prosessen. Det er i tillegg viktig å planlegge for fremtiden. Selv om det kan være ubehagelig å tenke på, kan det å lage et testamente spare dine pårørende for unødvendig stress og konflikt. 

Så ta deg tid til å sette deg inn i reglene, lag en plan og ikke vær redd for å be om hjelp.